Gi rasisme rødt kort

På scenen står en kvinne med armen i fatle. Det er høstkaldt, men solen skinner på Tøyen Torg. Noen hundre mennesker fyller plassen, en stor porsjon av dette er barn. Rettferdig nok står de nærmest scenen. Ikledd varme jakker og røde lapper med påskriften “Gi rasisme rødt kort” roper de i takt, “Faisa, Faisa, Faisa!” Kvinnen på scenen smiler, kanskje rørt, kanskje litt brydd. Det er henne de roper på.

Faisa Warsame er en kjent figur for mange i Tøyenbygda; mange av barna rekker for eksempel opp hånden når de blir spurt om de kjenner henne. Tøyen er Hjem med stor H for Faisa - hun har bodd her i over tjue år, vokst opp her, jobber her, og oppdrar barna sine her. Allikevel er det for noen ikke fattbart at hun hører hjemme her.

<p>Faisa Warsame</p>

Forrige lørdag ble Faisa angrepet av en kvinne mens hun handlet på butikken. Handlingen var voldelig, rasistisk motivert, og høyst ubehagelig. Med ord og neve gikk en ukjent kvinne løs på henne, rev henne i hijaben og kalte henne blandt annet “jævla negerhore”. Angrepet kom tilsynelatende ut av det blå, og offeret, Faisa, virket tilfeldig utvalgt. Alt Faisa hadde gjort “galt” var å være mørk i huden og hijabkledd i sitt eget nabolag.

Fredag kunne Faisa se utover folkemengden som hadde møtt opp i solidaritet. Nesten 60 organisasjoner sluttet seg til budskapet om at rasisme ikke er velkomment på Tøyen. I det timelange programmet ble den samme beskjeden levert i forskjellige formater: gjennom appeller, musikk, dans, og poesi sa Tøyenbygda klart og tydelig ifra om at det ikke er plass til rasister i dette nabolaget. Stian Ehi sang “Tøyen, jeg elsker deg”, for som han sa selv: “Hva er vel en bedre måte å møte hat på, enn med kjærlighet?”. Elevene ved Tøyen Skole danset BlimE-dansen, poet Hina Zahid spurte “med så mye unødvendig hat, hva kan vel litt unødvendig kjærlighet skade?”, og rektor ved Tøyen Skole, Terje Andersen, ønsket oss velkommen til Den nye, mangfoldige verdenen: Tøyenverdenen.

Et viktig poeng fra dagen omhandlet imidlertid solidaritet utenfor markeringer som denne. Like skremmende som den rasistiske voldshandlinger Faisa opplevde forrige lørdag var mangelen på umiddelbar respons fra vitner rundt henne. Oppskaket og fysisk skadd så hun flere vitner skygge banen, og måtte selv ringe nødnummeret etter å ha blitt fortalt at det ikke var nødvendig - dette var ikke en nødssituasjon. Hun sier, tydelig opprørt: “Det er vel politiets jobb å avgjøre hva som er en nødsituasjon eller ei.”

Det er et kjent faktum at mobbing og trakassering er avhengig av muliggjørere og tyste vitner. Nestleder ved Antirasistisk senter Ervin Kohn talte til dette når han på fredag gjenga Holocaust-overlever Elie Wiesels kjente ord: “Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men likegyldighet.” Wiesel sa også en gang at det er en plikt å velge side i en konflikt: “Nøytralitet gagner alltid undertrykkeren, aldri den undertrykte. Stumhet oppmuntrer plageånden, aldri den som plages”. Med andre ord, det er lett å erklære seg selv for antirasist, men dette er en tittel som krever handling.

Et håp for fremtiden er derfor at vi alle tar opp den hverdagslige kampen mot rasisme og hat i våre nabolag. Dette innebærer å heve stemmen når urett bevitnes, og å vite at trakassering, vold, og hat er ditt anliggende som nabo og medmenneske. Slik oppførsel skal ikke tolereres, og vi taper alle dersom det normaliseres. Faisa håper at hendelsen oppmuntrer andre til å innse at dette ikke er greit, det er ikke normalt, og det er heller ikke lovlig: “Jeg bestemte meg for å dele denne hendelsen med dere, fordi jeg vet at for muslimske kvinner, har dette blitt en normalisert ting. Man snakker ikke om det, man anmelder ikke, man roper ikke høyt om det.” Slik skal det ikke være. Tøyen Unlimited står bak Faisa og fredagens markering, og vil alltid jobbe for at alle, uansett religion, hudfarge, og etnisitet, kan ferdes og leve trygt på Tøyen.

Hatkriminalitet tas på alvor av politiet. Du kan ringe 800 40 008 dersom du har blitt utsatt for hatkriminalitet, for å få veiledning til hvordan å anmelde, og støtte gjennom rettsprosessen.