Oslo Pride 2024 Talks

Understanding Minority Stress

Ukategorisert

Reflections from event hosted by Bufdir, Pride House, Oslo June 2024. Norwegian research by SINTEF opening up intersectional approaches to addressing discrimination.

Reflections from the event hosted by Bufdir, Pride House, Oslo 24.06.2024

Oslo Pride brought down the house this year – if you were at the Pride Parade this year I am sure you would agree. This year for Pride, Oslo Kommune pulled out all the stops. June in Oslo was full of events, talks, engagements, mini-festivals, parties and of course the Pride Parade on the 29th June.

The most memorable event we attended was hosted by BUFDIR with SINTEF AS:

Lansering av rapporten «Erfaringer med minoritetsstress”.

This event included a presentation on the core findings of a Norwegian report on the impact of minority-stress in the workplace focusing on intersectional identities (BIPOC, LGBTQ+).

Minority Stress is a concept that refers to the unique stress experienced by individuals from marginalised groups due to societal discrimination, prejudice and systematic inequalities. It encompasses external stressors, expectations of rejection, and internalized stigma. Stress responses can manifest psychologically, leading to anxiety and depression, and may also impact physical health and behaviour.

This definition comes from INTERFEM Sweden – a non-profit association which believes that understanding and addressing Minority Stress is crucial for promoting well-being and creating supportive environments for marginalised individuals.

One of the obstacles to efforts of specialist #DEI associations such as INTERFEM Norge has been the lack of research and case studies from Norwegian research institutions. As Nina Bahar (Communications Advisor, Municipality of Oslo, INTERFEM Norge board-member) commented:

This research isn’t telling us anything new, we already know what minority stress is and how it impacts us. But now we have a report that can translate it to others.

In summary, the report by SINTEF highlights how minority stress is a distinct risk factor for many mental and physical health issues in the workplace, such as anxiety and depression. Researchers argue even more research is needed to understand the nuances of the Norwegian context today.

However, the SINTEF report (2023) is sufficient to make the case for societal (and employer) responsibility to address this inequality of experience. We have just over 5 years to demonstrate that Norway is capable of meeting its commitments to the UN Agenda 2023. Currently the SDG Index shows that Norway’s ranking for SDG 8: Decent work and economic growth is still in the orange zone. Ensuring intersectional experiences are addressed and not just focusing on the low-lying fruit of gender in isolation of ethnicity and other forms of discrimination is critical.

The experts (DEI advisors, mental health professionals, public health advisors, researchers) are saying that an intersectional consideration of discrimination, bias and exclusion of minorities is essential. Many women still experience discrimination in the work place, but being a woman is not being a minority. Addressing subconscious bias, racism, and discrimination should not be on the shoulders of individuals who are racialised and discriminated against.

SINTEF researchers explained that the data shows a pattern of negative outcomes:, such as: poor self-esteem – social isolation due to lack of support – heightened mood volatility – relationship problems – increased substance misuse.

The responses of people experiencing minority stress over a protracted amount of time can be seen to have two main responses:

Response (-):

  • Hiding minority identity, trying to blend in, not attract attention, hide/don’t socialise, isolate, increasing poor self-esteem and higher chances of risky sexual behaviour.

Response (+):

  • people with more agency are drawn to activism to compensate for the lack of services and support.
  • The study found that some choose to stand up and fight for their rights (at work, at home and in society).

NB: in the work place this positive response often takes extra energy, risks and effort which is often ignored by employers/colleagues.

The panelists: Skeivt kristent nettverk; Senter for likestilling ved Universitetet i Agder; Skeiv Verden; and psychologist specialist Winnie Nyheim-Jomisko – clarified what this research means in practice:

  • Perceived discrimination is often accumulated and internalised by individuals who are minorities in the workplace.
  • Curiously, the study analysed where stresses were coming from not just who experiences them
  • Evidence that discrimination often comes from partners, peers, colleagues and wider society
  • Minority stress is found to affect individuals and couples

The panel spoke about the kind of advice and guidance needed to improve information about how to self-care and manage your own self-image. Dr Nyheim-Jomisko explained that:

Learning how to self-care is essential to prevent minority stress from affecting your self-belief in your competencies, skills and ability to thrive in the workplace or in your personal relationships.

The finalcall to action from the panelists was:

  1. Share the knowledge – use the research it’s the first of its kind in Norway
  2. Take initiative – check the policies at your workplace
  3. Create more tools/solutions for how we implement best-practice in the workplace
  4. Design more courses on behavioural change to improve the experiences of minorities in Norway
  5. Finally, political lobbying is crucial.

In summary our 3 take-aways from the day are:

1. Core finding: intersectionality adds complexity leading to unique challenges

2. Minority stress factors can come from partners & peers with cumilative effects over time

3. Do more of what works: pride, pushing for change, spread minority joy – minoritetsglede

Unlimiter Spotlight

Unlimiter Suad Abdi founder of MIO has the impressive task of measuring the social impact of cultural-competency training in the field of dual-diagnosis (addiction and mental health) support services. Suad is a lighthouse, bringing expertise and direct services where it’s needed the most. MIO is a social enterprise supported by Tøyen Unlimitedproviding 1-2-1 and group support for recovery from long-term health problems for residents of East African origins.


Calling for more open dialogue on impact reporting

Open dialogue – an essential pushback to myopic impact reporting practices

Senior advisors reflect on what is lost when focusing solely on efficiencies for scaling programme evaluation from individual projects up to analytics for effective systems change.

Open dialogue is an essential pushback to myopic impact reporting practices, solely promoting financial effectiveness.

Since the SDGs and the UN Agenda 2030 kicked off in 2015, there has been a growing trend of prioritising linear knowledge production methods over programme evaluation centred on participation and democratic processes of community inclusion.

We, Elisabeth Gade (NORAD) and Laura Marano (Norge Unlimited), have been reflecting on the practical implications of this trend or this bias towards big data and a technicist approach to the age-old challenge of efficiency over quality. The pragmatism of relying solely on “scientific evidence” of efficiencies (such as an effective altruism philosophy) should be opened to public debate. We need more open dialogue about the pitfalls that lie ahead if we continue to disregard or systemically devalue experiential knowledge over controlled scientific experiments such as RCTs (Random Control Trials).

Like the weather, predictability and early warning systems are never perfect. In fact on the 2nd of July the Washington Post shared a really insightful map of the USA illustrating how weather forecasting is geographically limiting. The accuracy of weather forecasting depends on where in the US you live, coastal areas have weather patterns that are easier to predict.

This is proof to the point that scientific systems of predictability are essential and save thousands of lives every year. But…they are not fit for purpose in all contexts (or in this case geographies).

With this analogy of the weather, clearly one can choose indicators that speak to a personal way of knowing, ones habits and behaviours or choose to blow with the wind and just wing it…or listen to intuition – that guttural, physiological level of what feels right. A bit like my morning routine of:

  1. Check Yr
  2. Open a window
  3. Actually, look out of the window and up at the sky
  4. Decide how to dress my 7 year old for school…

The conundrum – always the same. Do I just go with Yr that seems to think it’s raining right now, but the sun is actually shining? Or should I just do what I always do? Overdress my child with way too many layers of wool, then cotton and finally a waterproof/windproof/snowstorm-proof of some kind?

The logic – you can’t be too prepared right!?

A sense of being informed, to then make a decision that impacts someone else other than myself, seems to be a sensible thing to do. Obviously. Billions of humans (like you and I) are making such mundane choice every day without questioning why we look to the app before we check-in with our common sense.

Our work involves a lot of communication between a plethora of interest groups with sometimes conflicting worldviews. It is often the case that we choose to move beyond the statistics and headlines using mainly quantitative data. The traditionally linear knowledge systems of modern era economic theory are ineffective in offering the contextual analysis necessary for making sense of the complexity of today. 2023 saw our planet earth crossing 6 of the it’s “planetary boundaries”. This year we continue to experience the hottest temperatures ever recorded. As we type this, Hurricane Beryl is tearing through the Caribbean and southern states of the USA at unprecedent speeds due to this phenomenon of high temperatures.

How we respond in a crisis continues to improve but remains imperfect.  Like weather forecasting you can never be 100% sure of what to expect in all corners of the world all the time. Therefore, in our day to day we are incrementally becoming systems thinkers and innovators or disruptors (i.e. that person who asks the awkward questions). Our training, education and experience teaches us to be mindful of nuance, diversity, participation, the importance of thorough research of the context (the root causes of the social challenge, history, diversity of language and geography) and how to make the invisible (intangible yet material/consequential) visible in complex programmes.

A systems thinking approach is essential for measuring progress on the SDGs. Considering the innate biases of the technologies we are so reliant on, qualitative methods should be prioritized and even preferred when donors/ grant givers/ fund managers require place-based social entrepreneurs or NGOs to share evaluation data. This is not news – an institutional critique of a more scientific approach to philanthropy offers an eloquent reminder of the risks of a winner-takes-all approach to reporting systems that do not adjust to scale. We often must adjust our tone and narrative to the specific audience we are connecting with. This requires an adjustment to what is considered a proportional expectation of an entrepreneur’s or an NGOs’ capacity, resources and a sensitivity to their team member’s self-efficacy and resilience to changing goalposts.

Frameworks for project/programme evaluation should encourage more data collection practices that are mindful of the:

Quality of data

  • Ethical implications of the design process
  • Positionality of the researcher
  • Legitimacy in claims of identity (i.e. who is included or excluded in the term local community)
  • Considerate and inclusive of the intersectionality of participants

As a way of improving contextual understandings of what is happening at a neighbourhood level or a village level, practitioners* often know the value of localised modes for interpreting information and gathering data/evidence. In readings for my masters dissertation at UiO (2022) I learned that AbdouMaliq Simone’s “people as infrastructure” can be a valuable frame for investing in urban regeneration. When the dichotomy of urban-rural and informal-formal is blurred and too simplistic the best means of progress towards a shared goal (such as the UN agenda and SDGs for instance) is a co-created participatory approach. Embracing participation is about prioritizing the process of being included in practice, rather than document successes by focusing solely on the product or solution (e.g. an agreement, a partnership, a policy paper, a home solar electric system).

* practitioners, meaning: social workers, public health officers, social entrepreneurs, project managers and community organisers.

We are aware of the privilege of Norway’s near universal access to mobile data and affordable technology (public/free wifi, 5G etc). Easy access to technology is a societal advantage, nevertheless we need to be mindful of not making assumptions of knowing it all. We argue that evaluation frameworks based solely on big data and the ability to filter what is most material to a project or programme is a strategic advantage. It is important to ask the question of what could be missed? or better – what is lost in this process?

Time and resources could be invested in standing back to reflect on the scale and proportionality of a programme’s evaluation requirements (in dialogue with stakeholders). There needs to be an ethical consideration of what is working best for the target group and what is working best for funders.

When we choose to focus on the interests of the most disadvantaged and the most excluded in a society we need to be mindful of the invisible barriers created by funding processes. Applying frameworks that account for qualitative methods and participatory ways of knowing is an important start to ensuring the credibility of data and the validity of findings.


Gruppearbeid

Vil du styre oss videre? Vi søker ny styreleder!

Ukategorisert

Norge Unlimited er en nasjonal kompetanseaktør med fokus på stedsbasert sosialt entreprenørskap. Vi er organisert som ideell organisasjon, og samarbeider med kommuner, bydeler og andre aktører om hvordan legge til rette for at lokale ildsjeler kan bidra til å løse samfunnsutfordringer i sitt nærmiljø.

Styret er Norge Unlimiteds høyeste organ mellom årsmøtene. Styret deltar ikke i daglig drift, men legger strategiske føringer og bistår administrasjonen. Styremøter avholdes ca. fire ganger i året.

Vår visjon er at innbyggere i Norge som har løsninger på komplekse samfunns- og miljøutfordringer i sitt nærmiljø, skal ha tilgang til et sted hvor de kan få støtte og verktøy til å videreutvikle ideene sine og teste dem ut. Vårt overordnede mål er å bygge kompetanse og nettverk innen stedsbasert sosialt entreprenørskap, slik at innbyggerne kan løse samfunnsutfordringer i sitt eget nærmiljø.

Vi ser etter kandidater som ønsker å bidra til at Norge Unlimited leverer på sin visjon gjennom sine unike perspektiver og kompetanse. Styret består i dag av personer med solid og variert erfaring og kompetanse. Alle styremedlemmer, inkludert styreleder, jobber frivillig og uten honorar.

Styret skal gjenspeile mangfoldet i Norge Unlimiteds medlemsmasse, og vi ønsker alle søkere velkommen uavhengig av bakgrunn, identitet og alder.

Illustrasjon: Puslespillbrikker som representerer arbeidet til Norge Unlimited.

Norge Unlimited har definert tre strategiområder:

1. Nabolag, kompetanse/verktøy og nettverk: Støtte i oppstart og drift av nabolagsinkubatorene, videreutvikling av verktøy og nettverk hvor vi deler erfaringer og kompetanse for å bygge feltet videre. Knyttet til kunnskapsfeltet nasjonalt og internasjonalt.

2. Sosial Innovasjon: Med fokus på å øke forståelsen for lokale sosiale entreprenørers arbeid og verdi, og bedre deres vilkår for etablering og vekst i norsk kontekst. Norge Unlimited jobber opp mot systemer som påvirker regelverket og rammebetingelsene.

3. Organisasjon: Bygge en robust organisasjon med en modell som gir grunnlag for stor samfunnseffekt.

Vi ser spesielt etter styremedlemmer med erfaring med en eller flere av følgende områder:

· Selskaper i vekst · Jus og økonomi · Innovasjon og tjenesteutvikling · Sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon · Sosial- og solidaritetsøkonomi · Offentlig forvaltning

Har du lyst til å være med på laget, så ta kontakt!

Kjenner du noen som kan være en god match? Spre gjerne ordet! Spørsmål kan rettes til nettverksleder I Norge Unlimited Ragnhild Klevmoen ragnhild@norgeunlimited.no eller tlf, 47168808.


Foto: Problemtreet. Line Owren Fotografi, @lineowrenfotografi.

Et nabolag som ser deg

Ukategorisert

Nabolagsinkubatorene i Norge Unlimited, jobber alle for å bygge nabolagene de befinner seg i. Vi som jobber etter Unlimited metodikken tror virkelig på at de innbyggerne som selv bor i de ulike nabolagene best kan løse de utfordringene som er derDermed har det vært ekstra gøy å følge prosjektet til Tøyen Unlimited som gjennom 2023 kartla hva som virkelig betydde noe for de som bor i Bydel Gamle Oslo.

Nabolagsinkubatorene er ikke bare et sted hvor innbyggere kan komme å få støtte til ideen sin, men også en aktør i nabolaget som kobler gode krefter og initiativer sammen. På Tøyen har for eksempel Tøyen Unlimited vært med på aktivere Kolstadgata og arrangere ulike arrangementer på Gamle Munch. I disse arrangementene er unlimiterne med å fyller disse arrangementene med aktiviteter og salg av håndverk og mat. Eksempler på disse nabolagsarrangementene er  halloweenfeiring, Gamle Munch-dagen, vintermarked, og andre markedsdager som har vært med på å samle innbyggere fra nabolaget.

Nabolagsinkubatorene er ikke bare et sted hvor innbyggere kan komme å få støtte til ideen sin, men også en aktør i nabolaget som kobler gode krefter og initiativer sammen. På Tøyen har for eksempel Tøyen Unlimited vært med på aktivere Kolstadgata og arrangere ulike arrangementer på Gamle Munch. I disse arrangementene er unlimiterne med å fyller disse arrangementene med aktiviteter og salg av håndverk og mat. Eksempler på disse nabolagsarrangementene er halloweenfeiring, Gamle Munch-dagen, vintermarked, og andre markedsdager som har vært med på å samle innbyggere fra nabolaget.

Gruppearbeid

Glenn skriver:  

« I løpet av de høsten 2023 gjennomførte vi i Tøyen Unlimited grundige intervjuer med en rekke personer fra ulike deler av vårt nabolag. Ved å bruke snøballmetoden har vi dykket ned i nabolagets pulsslag og kartlagt hva som virkelig betyr noe for innbyggerne i Bydel Gamle Oslo.

En av de mest slående oppdagelsene vi har gjort, er den store dedikasjonen til vårt nabolag. Selv de som har flyttet ut av området, fortsetter å engasjere seg i fellesskapets trivsel og utvikling. Det er tydelig at når man først har blitt involvert i vårt nabolag, blir det en livsstil som brenner i hjertet til hver enkelt.Vår bydel har en sterk samhørighetsfølelse, og mange bryr seg ikke bare om sitt eget bomiljø og levekår, men like mye om naboene. Dette kollektive engasjementet skaper et unikt bånd som holder bydelen sammen.»

Se filmen, og les resten av teksten her.


Deltagelse på Nordic Edge

Ukategorisert

Storhaug og Kvernevik Unlimited fikk muligheten til å delta på Nordic Edge fordi vi gjennom vår arbeidshverdag daglig er i dialog med innbyggere i de områdene vi jobber i. En stor og viktig del av det grønne skifte og de nye klimamålene er nettopp det å inkludere innbyggerne i både utfordringsbilde og i løsningene.

Vi deltok på konferansen som representanter for nabolagsinkubatorene våre og Stavanger kommune, tilskuere og nettverksbygging. I tillegg var Storhaug Unlimited del av guidet tur/workshop dag 2.

Vi tar med oss at nabolagsinkubatorene jobber i tråd med utfordringen konferansen hadde fokus på – at det blir flere innbyggere i byene og byene står for de største klimautslippene. Økt sosial bærekraft, gode nabolag og ansvarliggjøring av hva innbyggere selv kan løse er gode verktøy på veien mot et mer klimavennlig samfunn.

 

I Stavanger har vi opprettet dialog med Klimanøytrale byer og de ønsket innspill til klimakontrakten de jobber med. Så får vi se hva som skjer videre i det samarbeidet. Les mer her


Sosialt entreprenørskap og fremtidens velferd

Velkommen til to arrangementer i Stavanger og Oslo 19. og 20. oktober om hvordan sosiale entreprenører jobber med å bygge gode nabolag og en sosial økonomi.

Ukategorisert

Innledere:

Vi er mange som brenner for at folk skal få støtte til å skape gode liv for seg selv og nabolagene sine – noen ganger med systemendrende potensial på samfunnsnivå. Over hele verden er det et fornyet fokus på hvordan sosiale entreprenører, samvirker og andre ideelle aktører er sentrale for gode velferdsløsninger og bærekraftige samfunn. 

I to dager i oktober skal vi utforske hvordan dette kan gjøres i Norge -både lokalt og nasjonalt. Vi har invitert OECD – The Organization for Economic Co-operation and Development, som vil bidra med et overordnet og internasjonalt perspektiv.

Vi håper at du, med din kunnskap og erfaringer, vil dele en eller begge disse dagene med oss for inspirerende samtaler om sosialt entreprenørskap, fremtidens velferd og samfunnsbygging.

Del 1: Stavanger

Det er et økende fokus på lokaldemokrati, innovasjon og nærmiljøutvikling i offentlig sektor. Ofte er det opp til kommuner og bydeler å skape nye og bedre tjenester med dyp involvering av innbyggerne. Bærer du ansvaret for noe av dette der du jobber? Er du nysgjerrig på nye former for medvirkning og innbyggerinvolvering og hvordan det gjøres? Sammen skal vi utforske hvordan sosiale entreprenører kan styrke lokalsamfunnene våre.

 

Vi inviterer deg til en praktisk dag hvor du møter sosiale entreprenører, og kommuner som bruker sosialt entreprenørskap som verktøy. Vi ser på muligheter og hindringer på begge sider av bordet når sosiale entreprenører og offentlig sektor skal gjøre nybrottsarbeid, og hvordan de har funnet løsninger sammen.

 

 

Arrangører: Norge Unlimited og Stavanger Kommune

 

Sted: KRA Stavanger, Verven 24, 4014 Stavanger

 

Tid:  19. oktober kl. 9.00-14.30

 

Påmelding og mer info om programmet finner du under:

Meld deg på i Stavanger

Del 2: Oslo

Bli med når OECD og sentrale aktører innen feltet for den sosiale og solidariske økonomien i Norge møtes. The Organization for Economic Co-operation and Development – OECD, lanserte i vår en policy guide for et juridisk rammeverk for den sosiale og solidariske økonomien (Policy Guide on Legal Frameworks for the Social and Solidarity Economy). FN vedtok omtrent samtidig resolusjonen: Promoting the Social and Solidarity Economy for Sustainable Development – med henvisning til den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO sin definisjon av feltet. Også i EU er det fokus på den sosiale
og solidariske økonomien for å møte dagens utfordringer.

I Norge har vi ikke noen tradisjon for å snakke om en sosial og solidarisk økonomi. Vi inviterer derfor til en innledende samtale om hvordan vi forstår dette i en norsk kontekst, hva det kan bety for velferds- og samfunnsutfordringene vi står overfor og om det er behov for et overordnet juridisk rammeverk nasjonalt.

 

Arrangører: Norge Unlimited . Takk til The Conduit som er vertskap.

 

Sted: The Conduit, Kristian Augusts gate 21, 0164 Oslo

 

Tid: kl. 12.00-16.00

Meld deg på i Oslo

Foto: Problemtreet. Line Owren Fotografi, @lineowrenfotografi.

Hva er sosialt entreprenørskap?

Ukategorisert

Du har kanskje hørt snakk om sosialt entreprenørskap, Impact selskap eller sosial innovasjon, men hva er det egentlig? Og hvorfor er det viktig? La meg prøve å forfatte meg i korthet og sette ord på noen begrep for deg.

Sosial entreprenør – personen

Vi lever i et land og et samfunn som til tross for et godt velferdssystem opplever utfordringer som det offentlige alene ikke klarer å løse. Eksempler på dette er arbeidsledighet, ensomhet, mobbing, inkluderingsarbeid, fattigdom og kriminalitet. Dette er utfordringer som krever nye løsninger, som innebærer bedre utnyttelse av samfunnets ressurser og samarbeid på tvers av sektorer.

Individer som finner på nye løsninger på samfunnsutfordringer, som skaper nye forbindelser og samarbeider på tvers av offentlig, privat og frivillig sektor kalles sosiale entreprenører. De finner også ofte former for inntjening som gjør at bruker av tilbudet ikke alltid er den som betaler for tjenesten eller produktet. Gjennom sosiale entreprenører kommer det altså fram nye måter å skape økonomisk bærekraftige bedrifter på.

I Nordisk Ministerråds rapport om «Sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon» fra 2015 trekkes det fram fem kjennetegn ved sosiale entreprenører:

En sosial entreprenør

  • er rettet mot et sosialt formål der det er et udekket behov
  • bidrar med nye ideer og løsninger på utfordringene
  • involverer brukerne for arbeidet, medarbeiderne og andre sentrale interessenter
  • drives av de sosiale resultatene, men også av en forretningsmodell som kan gjøre virksomheten levedyktig og bærekraftig
  • samarbeider på tvers av fagfelt og virksomhetsmodeller.

Sosiale entreprenører utvikler ofte tjenestene i tett kontakt med brukerne. Brukernes erfaringer er et viktig utgangspunkt. Samtidig samarbeider de ofte med de ansatte i det offentlige. Dette samarbeidet er viktig for å finne fram til de gode løsningene. Drivkraften er gjerne ikke penger og overskudd, dette omtales mer som et virkemiddel for å kunne drive virksomheten og videreutvikle tjenesten. Det er den sosiale effekten, den sosiale verdien eller den sosiale innovasjonen som oppmerksomheten er rettet mot.

Sosialt entreprenørskap – bedriften

Det gjør det heller ikke enklere å forklare sosialt entreprenørskap når det ikke finnes en omforent definisjon av hva sosialt entreprenørskap er, men et kjennetegn er at den sosiale verdien står i sentrum for aktiviteten i bedriften. En tverrdepartemental arbeidsgruppe etablert av Arbeids- og sosialdepartementet skrev rapporten «Samarbeid om sosialt entreprenørskap» (2018). De oppsummerte sin forståelse av sosialt entreprenørskap slik:

«Sosialt entreprenørskap handler således kort oppsummert om å utvikle og ta i bruk nyskapende og bærekraftige løsninger på sosiale og samfunnsmessige problemer. Sosialt entreprenørskap oppstår og utvikles på ulike måter. Sosialt formål, nyskapende løsninger, forretningsmessige metoder, levedyktige/bærekraftig forretningsmodell er etter arbeidsgruppens vurdering kjennetegn som gjør samarbeid med sosiale entreprenører relevant og interessant for både stat og kommune.»

 I Norge har vi foreløpig ingen egen selskapsform for sosiale virksomheter. Ofte brukte selskapsformer er forening, samvirke, stiftelse eller AS (ofte med vedtekter som sørger for en profittlås – ideelt AS).

Å etablere en sosial virksomhet handler om å kombinere kommersiell forretningsutvikling med sosial endring og samfunnsarbeid. Altså bedrifter som etableres med hensikt om å løse en utfordring i samfunnet og samtidig sørger for å ha inntekt nok til at bedriften er økonomisk bærekraftig.

Gruppearbeid

Norge Unlimited – en interesseorganisasjon for sosialt entreprenørskap

Vi i Norge Unlimited ønsker å bygge kompetanse og nettverk om sosialt entreprenørskap i en lokal
kontekst for å legge til rette for at ildsjeler i Norge kan løse samfunnsutfordringer i sitt eget nærmiljø.

Dette skal vi gjøre gjennom følgende aktiviteter:
● Nabolagsinkubator: Vi støtte nye aktører med å pilotere, justere og etablere nabolagsinkubatorer etter Unlimited-modellen.
● Kompetanse: Vi ønsker å feltet for sosialt entreprenørskap og nærmiljøutvikling nasjonalt gjennom å utvikle, samle og dele verktøy og kunnskap.
● Nettverk: Vi bygger nettverk på tvers av sektorer for å bedre forståelsen av, og utvide
mulighetsrommet for samhandling mellom lokale sosiale entreprenører og ulike sektorer.
● Samfunnskontakt: Vi jobber opp mot systemer som påvirker sosiale entreprenører for å bedre deres vilkår for etablering og vekst i norsk kontekst.

Heldigvis er vi ikke alene om å jobbe med å løfte fram sosialt entreprenørskap i Norge. Våre kjære samarbeidspartnere Ferd Sosiale entreprenører har jobbet med tema i en årrekke. Det har også Samfunnsentralen og Impact startup. So central er også en aktør som er verd å vite av. Sammen med disse og noen flere forsøker vi å lage et økosystem for sosialt entreprenørskap i Norge.